1961 - 1969
Sommeren 1961 var Blåveisene vertskap for kor og korps fra Raumo. Det var landsstevne på Lillehammer med 4500 deltagere, og man fikk fast tilholdssted på Gjøvik Gård fra høsten dette året.

Rapporten fra sommerturen 1962 - på nytt til Raumo, forteller om en uforglemmelig tur med eksemplarisk oppførsel av musikerne. Ser vi på programmet som ble spilt, var det ikke småtteri. Man hadde øvd og øvd hele vinteren for å kunne framføre Sibelius’ “Finlandia”.
På høsten var det stor jubileumsfest på Samfunnet i anledning korpsets 15 år.
Det var mange som ville hylle jubilanten, og helt fra Finland kom gode venner.

Sommerturen i 1963 gikk til Sørlandet, men høydepunktet dette året var vel Leif og Petters 60-årsdag, hvorav 50 år i musikkens tjeneste, som det sto i avisene !
På dagen sin fikk de to ildsjelene tildelt HM Kongens Fortjenestemedalje for sin enorme og viktige innsats for byens ungdom og korpsbevegelsen i Norge.
Blåveisene hyllet jubilantene med konsert på plenen utenfor Odd Fellow, og inne vanket varme ord og takk fra byens myndigheter, korps-Norge og gode venner.

I 1964 reiste 114 deltagere på sommertur til Danmark, Tyskland og Holland med konserter i Planten und Blumen, Sjømannskirken i Hamburg, Munkebakken i Næstved,  Rådhusplassen i København og på Liseberg i Göteborg.
Stort oppmøte av publikum alle steder, og glimrende kritikker.

Gjennom årene var det mange jenter som godt kunne tenkt seg å få bli med i Blåveisene. I 1965 dannet 6 jenter et trommekorps  med paradetrommer, og du verden hvor fint de trommet og ikke minst så ut i sine paradeuniformer.
Samme året var det kretsstevne for Mjøsegnenes Krets i KØBENHAVN !
Det deltok 10 korps med i alt 600 musikere, og på Bellahøj ble det etter hvert en teltleir på ca. 200 telt. Blåveisene holdt konsert bl.a. på Kunstnerplenen i Tivoli. Korpset var på TV og det var morsomt å registrere at musikksjefen i Tivoli faktisk husket Blåveisenes opptreden i Tivoli 13 år tidligere (1952).

Så måtte man en ny tur til Finland, og ved besøket i 1966 var man i Lahti, Tammerfors og Helsingfors foruten i Raumo. Blåveisene spilte i finsk kringkasting og var til mottagelse hos den norske ambassadør.
Korpset så sikkert stilig ut, for nå hadde en mødregjeng snudd alle uniformene - nesten nye.

20-års jubileum på Samfunnet i 1967 etter en flott tur til Holland. Turen ble avsluttet  med konserter i Tivoli, København og på Liseberg i Gøteborg. Det var etablert et veterankorps til jubileet ledet av Paul Strand, og disse dro på Valdrestur senere på høsten !
Veteranene overrakte ny fane til Blåveisene under jubileumskonserten.

Året 1969 ble et trist år for Blåveisene.
Leif døde plutselig, og korpset deltok i begravelsen, sammen med mange tidligere Blåveiser og gode venner forøvrig.
Petter tok over taktstokken, for en kort periode til man fikk engasjert ny dirigent, som han sa. Perioden ble 8 år.

1971 - 1979
Dette året begynte Vigdis Tomtsveen som den første jente i Blåveisenes konsertkorps, etter mye mas ifølge henne selv.

I 1970 deltok Blåveisene i kretsstevnet på Eidsvoll, og var der det meste av ei uke. Under en konsert i Eidsvoll kino, spilte korpset “Ut mot havet” med selveste komponisten som dirigent.

Det var duket for nytt landsdelsstevne på Gjøvik, og sommeren 1971 kom det 169 korps med i alt 9000 musikere til byen. Det var regnet med at det måtte til 190000 snitter, 48000 halvlitere melk, 25000 kjøttkaker og en mengde pølser og annet ved dette gigantiske arrangementet.
Både Gjøvik by og Blåveisene høstet mange rosende ord for et flott arrangement.

Så var året kommet da Blåveisene var 25 år. En driftig komité sørget for at korpset fikk nye stilige uniformer, og sommerturen gikk til Sverige og Finland igjen. Korpsets gode venn, Pentti Jalonen, arrangerte et suverent opphold i Finland og var med korpset overalt. De som var med husker nok best, kanskje at det var svært varmt, 9 gikk i bakken ved oppropet og 3 måtte en liten tur på sykehuset.

I 1973 var det et vanlig korpsår, med som alltid mange spilleoppdrag i byen og distriktet og med kretsstevne på Balke. Petter var “pytt og panne” i korpsets musikalske drift, og man kan lese i protokollene at man var bekymret for at det skulle bli for mye for ham. Heldigvis fikk han etter hvert god støtte i opplæringen av Paul  Strand og tidligere Blåveiser.
Sommeren 1974 reiste korpset på musikkfestival i Sandefjord og kretsstevnet var på Raufoss.

Mjøsegniaden har jo etter hvert blitt en årlig tradisjon for Blåveisene, og korpset deltok første gang det ble arrangert i 1975 på Lena. Sommerturen dette året gikk til Sverige.

Den første dagen i 1976 ble det kjent at Paul Strand ville få byens kulturpris for 1975, og det gledet alle som var eller hadde vært Blåveis. Det var så fortjent at Paul, - hederskaren og korpspersonligheten ble satt pris på med byens kulturpris.

Utover året ble Petter syk, og sent på høsten måtte han gi seg som dirigent. Paul tok over korpset igjen, og man la planer for feiringen av Blåveisenes 30-års dag.

Om sommeren ble det arrangert kretsstevne i Gjøvik hvor også veterankorpset deltok. Senere dette året deltok Blåveisene i et TV-opptak som ble laget på Gjøvik Gård.

I mai 1978 døde Petter, og korpset deltok i begravelsen. Dette året fikk Paul NMF’s hederstegn for dirigenter, og ved Gjøvik Musikkskole kom man i gang med opplæring av messingblåsere.  Treblåserne hadde hatt tilbud om opplæring i noe tid.

1979 - 1989
Paul ville gjerne ha avløsning som dirigent, og lærer ved Gjøvik Musikkskole, Per Aasberg ble ansatt som ny dirigent. 1. januar 1979 ble korpsnavnet endret til Blåveisene Gjøvik Jente- og Guttemusikkorps.

I de følgende år hadde korpset et tett samarbeide med Gjøvik Musikkskole med opplæring på instrumenter og instruksjon av dyktige lærere. Med mer enn 100 musikanter i korpset,  ønsket dirigenten å endre strukturen med å danne hoved-korps, mellomkorps og aspiranter. Det ble en livlig diskusjon om dette, men man prøvde opplegget, og etter hvert ble alle enige om at dette var en riktig løsning.

De musikalske høydepunktene i de kommende 10 år kom tett, og Blåveisene befestet stillingen som et av kretsens beste korps gjennom uttallige 1. ærespriser i musikkonkurransene de deltok i.

1983 ble vel kanskje det beste året i korpsets historie med deltagelse i Tonika Champion hvor Blåveisene fikk 95,5 poeng og 1. ærespris og ble vinner av sin klasse. Dette kvalifiserte for NM og resultatet ga blod på tann!
I mars ble det 92,5 poeng i Mjøsegniaden og vinner av 1. divisjon og i april fikk korpset 91,5 poeng og 1.ærespris i Buskerud-festivalen. Like etterpå deltok Blåveisene i Nesoddiaden og fikk også der 1. ærespris og 92,8 poeng!
I den harde konkurransen som jo et NM skal være ble korpset  i  juni i Sandefjord belønnet med 89,2 poeng og en svært så god 5.plass.
Det var klart at øving, terping og hardt arbeide ga resultater.

Andre høydepunkter i dette 10-året var sommertur til Bodø i 1979 med feiring av St. hans nord for Polarsirkelen som en spesiell opplevelse.

Blåveisene var invitert til Hamburg i mai 1981 til stevne med korps fra hele Europa. Konsertene ble en stor suksess, og Blåveisene fikk Hamburg bys 1. premie for sin spilling. I 1982 var det stor jubileumskonsert i Gjøvikhallen med Aline Nistad som solist, og deretter sommertur til Gävle og Raumo. Det ble også tid til et besøk i Helsingfors, og i løpet av den timen konserten varte der, var det mer enn 3000 tilstede, eller som kom til og fra.

I 1985 fikk Blåveisene besøk av korps fra den gang Tsjekkoslovakia og i 1986 ble korpset på nytt belønnet med 1. ærespris i Buskerudfestivalen.

I 1987 var det stort 40-års jubileum. Samme året var Blåveisene på en meget opplevelseskrik tur til Tsjekkoslovakia.

I 1989 ble Blåveisene slått sammen med Vindingstad Skolekorps til Gjøvik Skolekorps.

Denne historikken ble skrevet til programmet for jubileumskonserten i september 1997.